Blåtur og Shantykoret sin tur til Irland Juni 2017

REFERAT FRA BERGEN SKIPPERFORENING SIN BLÅTUR OG SHANTYKORET SIN TUR TIL IRLAND JUNI 2017 - 16 - 21.juni

En tidlig morgen fredag 16. juni 2017 møtte medlemmer fra skipperforeninga, shantykoret og mange partnere – totalt 49 personer - opp på Flesland for å reise via Amsterdam til Irland.
Shantykorets «hovedoppgave» var å delta i «Wild Atlantic Shanty Festival» i Rosses Point, Sligo på nordvestkysten av Irland.

Sligo er en by med ca 20.000 innbyggere i grevskapet Sligo og vi kjørte i en behagelig buss fra Dublin på N4 nordvestover med lunsjstopp i en utrolig koselig pub i Hotel Feericks i Feericks. Med på turen hadde vi også med en veldig flink guide – ei trivelig irsk dame som ga oss masse god informasjon om Irland, Sligo og steder vi passerte på veien.
Været var fint og vel framme i Sligo booket vi inn på Sligo City hotell – et hotell av den «gamle», meget sjarmerende typen.
Middag om kvelden i hotellets restaurant – nydelig blåskjellsuppe og to typer fisk og raust med god vin til. Til tross for at alle hadde startet dagen veldig så tidlig, var stemninga upåklagelig. Det ble selvsagt sang og trekkspill-låt etter middagen og flere andre gjester satte også pris på det – (noe vi fikk bevis for den andre kvelden, da noen av disse satt og ventet på at sang og spill fra «the Norway boys» skulle gjentas).

Lørdag etter frokost og oppvarming for kormedlemmene spaserte vi den meget korte veien til Sligo Town Hall. Der ventet bl.a. byens borgermester – Hubert Keaney – og Ann Joyce-Mannion – en av grunnleggerne av Rosses Point Shanty Festival. Det ble en høytidelig stund i borgermestrens mottaksrom med presentasjoner og taler og dette var denne borgermesterens siste dag i jobben og han ga inntrykk av at besøket fra Bergen var veldig kjekt på hans spesielle dag. Alle kormedlemmene signerte i gjesteboka og gaver ble utvekslet.
Høydepunktet – i alle fall for oss tilhørere – kom da koret sang ute i hallen i rådhuset – en hall hvor det var høyt under taket og akustikken formidabel! En engelsk dame som også bodde på Sligo hotell, hadde hørt noen fra koret synge kvelden før og nå hadde hun fulgt etter til rådhuset og var så utrolig begeistret at tårer trillet da sangen tonet ut!
Så spaserte vi til to forskjellige plasser i Sligo hvor koret opptrådte – utenfor turistinformasjonen og inne i et kjøpesenter. Med var også to representanter for «Sligo Bay Lifboat Station» - de sto med sine innsamlingsbøsser for å få inn midler til sitt gode formål: Redning av sjøfolk i nød.

På ettermiddagen ble vi alle busset de ca. 8 kilometrene ut til Rosses Point. Dette er et sted med ca. 1000 mennesker og de lager altså årlig en shantyfestival med kor fra både inn- og utland hvor inntektene skal gå til redningsselskapet og stasjonen som drives der ute.
Vårt kor hadde ingen offisielle opptredener der ute denne dagen, men spontant - og kanskje inspirert av mange andres fine sang og spill - «måtte» de bare synge litt i lunsjteltet mens det ble gjort klart til bespisning. (Det ble fort mange tilhørere i teltåpningen...).

Tilbake i Sligo var det opptreden for koret vårt og mange andre i Hawk’s Well Theatre. Der kan ikke undertegnede bedømme innsatsen, fordi bare koret hadde adgang, men tenker det som vanlig gikk veldig bra.

Felles middag denne kvelden ble servert på et fantastisk loft i restauranten Coach Lane. Maten var også fantastisk: Løksuppe, lammeskank - og dessert-tapas som besto av mange små søte munnfuller.
Og de gjestene på hotellet vårt som igjen håpet på sang og spill fra koret vårt, ble ikke skuffet da noen – i alle fall – avsluttet dagen med å underholde utenfor hotellinngangen. I tillegg kom en irsk mann til og sang flere sanger med sin helt spesielle og flotte stemme.

Søndag formiddag ble vi igjen busset ut til Rosses Point og livbåtstasjonen. På høyden over den står en flott skulptur av en kvinne som strekker ut sine armer mot havet og betegnende nok heter skulpturen «Waiting on the Shore». Her ble det lagt med blomster for å minnes de som gikk tapt på havet. Nede ved sjøen ble redningsbåtene velsignet av en prest.
Ute på plassen foran stasjonen opptrådte koret og de ble takket av alles «Willy» - en kar som var primus motor for festivalen og redningsstasjonen. Korets president Alf overrakte plakett, bilde og en sjekk på 250 euro til festivalens gode formål.

Så gikk vi rundt og hørte på forskjellige opptredener bl.a. på pubene Austies og Harry’s. Koret vårt var ikke tildelt syngetid her, men like før siste innslag ved Harry’s var det tid til litt ekstrasang og koret stilte villig opp og som bestilt sprakk skydekket opp og sola skinte varmt over Rosses Point og lagde en fantastisk ramme rundt avslutningen for koret og tilhørerne – for selv om dette blir reprise: Det ble helt magisk og fantastisk! Fields of Athenry som siste sang slår aldri feil – det blir den berømte prikken over i’en. Veldig moro også at to lokale damer stilte seg opp og nærmest «sang» sangen med bevegelser som kunne ligne på tegnspråk. Det var det jo ikke, men en tradisjon man ofte ser når denne sangen synges (sa de) – og det var veldig vakkert og se på.

Resten av kvelden ble overlatt til hver enkelt, men mange koste seg på og ved det trivelige hotellet vårt.

Etter frokost og utsjekk på mandag den 19. busset vi mot Dublin og igjen lunsjstopp hos Feericks.
I fint vær ankom vi hotell The Gresham meget sentralt i byen i O’Connell street. Dette var en gang byens fineste hotell og det er fortsatt utrolig flott!
Før middag samlet vi oss i en av barene hvor Margrethe som fylte år denne dagen, spanderte vin på alle sammen.
Vi hadde fått tildelt eget rom hvor middagen ble servert og etter den flyttet vi opp ved en av barene hvor det ble sang og spill.

Tirsdag på dagtid var til fri disposisjon og mange tok sightseeing-busser rundt i byen, noen handlet og mange møttes i Temple Bar-området i det fine været.
Om kvelden var det felles middag i The Church. Det er ei ca 300 år gammel kirke – St. Mary’s - som nå brukes til restaurant. Det var en veldig flott plass, helt spesiell selvfølgelig, og vi satt på galleriet og hørte samtidig med middagen på irsk musikk som ble spilt nede i 1.etasjen. Etter middag samlet mange seg i hagen utenfor og der igjen sto koret fram og sang for fornøyde tilhørere.

Onsdag 21. skulle vi forlate hotellet kl. 1430, så det ga god tid til mer hygge i finværet, handel osv. før bussen til flyplassen kom.
Hjemturen gikk også via Amsterdam og vi forlot en flyplass der i mange og tjue grader og landet på rute kl. 23 på et Flesland i 13 grader! Men det var helt greit etter slik en fantastisk tur med så mye hygge, fin sang, trivelige mennesker, god mat og alt på øverste hylle, så nå er det bare å glede seg til neste tur med den samme «gjengen».

Arnhild Vada Eggum.
Bergen ,. 23.juni 2017

 
© 2017 Bergens Skipperforening, Vågsallmenningen 7, 5014 Bergen - Alle Rettigheter Reservert - Azura Webdesign